Refusjon
|
Egenandel
|
Andelen pasienten selv må betale for en tjeneste eller utgift som ikke er refusjonsberettiget etter forskrifter i henhold til lov om folketrygd paragraf 2-5 (28). Summen av egenandeler gjelder opp til et visst beløp (tak) pr. kalenderår. Har pasienten utgifter utover dette, får vedkommende frikort. Synonym: (pasientens) mellomlegg.
|
Egenbetaling
|
Summen av utgifter pasienten betaler ved en helsetjenestekontakt. Det omfatter hos allmennlegen egenandel, tilleggshonorarer og dekning av forbruksmateriell.
|
Frikort
|
Fritak for betaling av egenandel ved tjenester og utgifter som er refusjonsberettiget etter forskrifter i henhold til lov om folketrygd.
|
Medisinsk stønad
|
Ytelser som gis etter folketrygdloven til personer som på grunn av sykdom, legemsfeil, svangerskap og nedkomst trenger hjelp (28).
|
Mellomlegg
|
|
Normaltariff
|
Et oppsett av ulike takster som beskriver ulike tjenester og betaling for disse (6, 9). Den definerer prinsipielt sett den prisen avtaleleger kan ta av pasienten for tjenesten som pasienten får. Legen kan på vegne av pasienten sette frem krav om trygderefusjon. En får dermed følgende sammenheng på de enkelte takster: Honorartariff (takster etter Normaltariff)-Trygderefusjon (etter refusjonstariff)= Egenandel
|
Refusjon
|
|
Stykkpris
|
I tillegg til driftstilskudd fra kommunen får avtalelegen betaling pr. ytelse fra Folketrygden. Grunnlaget for denne betaling er "Normaltariff for den norske lægeforening".
|
Takstsystem
|
|
Tilleggshonorar
|
Honorarer en lege krever for en tjeneste som ikke dekkes av trygderefusjonen og egenandel.
|
Trygderefusjon
|
Den delen av oppgjøret for en tjeneste som pasienten etter lov om folketrygd kan kreve dekket av trygden. Vanligvis vil legen på vegne av pasienten kunne kreve dette beløpet utbetalt direkte til seg.
|
|